Gaissa, eller gáissá, er betegnelsen på en landskapsformasjon, anvendt på høye, ikke skogkledte fjell, er et av de mange naturbeskrivende samiske ordene som vi har tatt inn i norsk språkbruk.
Gáissene er skyvedekker, rester av enorme havbunnsplater som ble skjøvet inn over land for 4 - 600 millioner år siden, og går opp i høyder på over 1000 meter.
Gaissene hører geologisk til de yngre bergarter som ikke har latt seg slipe ned av ismassenes og klimaets herjinger. Gaissene forvitrer de seint, og skaper ikke særlig næringsrik jord. Dette er karrige områder med svært beskjeden vegetasjon. Planteveksten er svært sparsom og store arealer gir et grått og nakent inntrykk.
|