Jan Garbarek (født 4. mars 1947 på Mysen i Østfold) er en norsk jazzmusiker, som spiller på en rekke forskjellige musikkinstrumenter, men har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrument. Han oppfattes av mange som det mest utpregede eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og en av opphavsmennene til det som i dag kalles «fjelljazz». Han er far til musikeren Anja Garbarek.
Garbarek ble født i en leir på Mysen for såkalte «displaced persons». Hans polske far var i tysk fangenskap under annen verdenskrig, og arbeidet på jernbanen i Trøndelag da han møtte henne som skulle bli Jan Garbareks mor.
Som 15-åring deltok han i NM for amatør-jazzmusikere, og vant førstepris både som solist og orkesterleder. I 1960-årene spilte han blant annet sammen med Karin Krog og George Russel. Dette hadde stor betydning for hans musikalske utvikling. Hans første soloalbum heter Til vigdis og kom i 1967. Året etter ble han tildelt Buddyprisen. I 1970 innledet Garbarek et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM, et samarbeid som gjorde musikken hans kjent i hele verden og førte til en lang rekke utgivelser. Garbarek oppnådde verdensberømmelse for sin medvirkning i Keith Jarretts europeiske kvartett. Deretter begynte han å gjøre seg bemerket på egenhånd.
Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang, er han også kjent for å ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk. Han har også laget mye musikk til film, teater og ballett. Har også samarbeidet med lyrikeren Jan Erik Vold på flere album.
Garbarek mottok i 1978 Oslo bys kunstnerpris, spesialpris under Spellemannprisen 1978, i 1982 Gammleng-prisen, i 1986 Paul Robeson-prisen, i 1991 Lindemanprisen, i 1995 Anders Jahres kulturpris, i 1999 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 2004 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris.
Blant de mange musikere som Garbarek har spilt sammen med kan nevnes:
-
|